Historie
Per, Pål og Espen Askeladd
15 min7-9 år
Dette er begynnelsen av historien. Hele historien spilles i Sonacast-appen.
Historien
Introduksjon
Har du noen gang lurt på hvordan en enkel gutt, som kanskje ikke virker så spesiell, kan vinne et helt kongerike? I dag skal vi høre om tre brødre: Per, Pål og Espen Askeladd. De skal ut på et spennende eventyr for å finne den aller mest fantastiske tingen i verden. Kongen har nemlig lovet bort prinsessen og halve riket til den som klarer det! Hvem tror du vinner? Den som er sterkest, den som er smart, eller kanskje den som har et åpent hjerte?
Brødrene og Kongens Utfordring
Så, hvem tror du vinner? Jo, i et lite hus, rett ved skogkanten, bodde tre brødre. De het Per, Pål og Espen Askeladd. Per var den eldste. Han var stor og sterk, og veldig sikker på at han visste alt. Pål var den mellomste. Han var litt mindre enn Per, men minst like smart, og brukte alltid lange ord som ingen helt forstod. Begge to var sååå sikre på at det var de som kom til å vinne kongens utfordring! De skulle finne den mest fantastiske tingen og gifte seg med prinsessen. De pakket store sekker fulle av mat og fine ting de trodde de ville trenge. Per tok med seg en svær øks, for å hugge seg vei gjennom det som måtte komme. Pål, han pakket bøker om alt mulig, så han kunne lese seg til løsningene. Men lille Espen, han var annerledes. Han satt bare ved peisen og gravde i asken, derav navnet Askeladd. Han virket ikke så opptatt av utfordringen, men hvem vet? Kanskje han hadde en hemmelig plan?
Espens Enkle Funn
De to eldre brødrene, Per og Pål, gjorde seg klare til å reise. De pusset støvlene og smurte nistepakkene. Per sa med et snøft: "Du kan vel bare sitte der og grave i asken, Espen. Vi drar for å vinne prinsessen og halve kongeriket!" Pål nikket og lo. "Ja, hva skal vel du finne på, du som bare roter i gråstein?" Espen bare smilte litt for seg selv. Mens brødrene hastet av gårde med sine fine klær og blanke hester, fortsatte Espen å grave i peisasken. Han likte å kjenne den myke, grå asken mellom fingrene. Plutselig, "pling!" Et lite glasskår glimtet til i asken. Det var ikke et dyrt smykke, bare en liten, skinnende bit fra en flaske. "Åh, se her," mumlet Espen fornøyd, og la det forsiktig i lommen sin. Han fortsatte å rote, og ikke lenge etter fant han noe annet. En gammel, krokete kvist. Den var tynn og rar, som om den hadde en hemmelig historie. "Denne kan jo være nyttig," tenkte Espen, selv om han ikke helt visste hvordan. Han stappet den også ned i lommen sin, som nå begynte å bli litt full. Brødrene var langt av gårde nå, og Espen var alene hjemme. Han gravde dypere og dypere, helt til han nådde det kjøligere laget under asken. Og der, helt nederst, fant han noe helt spesielt. Det var ingen gullmynt eller glitrende edelsten. Nei, det var en gammel, ødelagt treskje. Den var sprukket og slitt, og så helt verdiløs ut. Men for Espen, var den et funn. "Denne skal jeg ta vare på," sa han. Han visste at selv de enkleste ting kunne ha en stor betydning. Og med lommene fulle av sine enkle skatter, gjorde han seg klar til å følge etter brødrene. Han ville jo ikke gå glipp av eventyret!
Reisen og Magiske Møter
Etter å ha funnet sine små skatter, løp Espen for å ta igjen brødrene Per og Pål, som allerede var et stykke oppover veien. "Der kommer Askeladden," sa Per, uten å snu seg. "Med lommene fulle av søppel!" Pål humret. "Ja, han skal vel vinne prinsessen med en gammel grytebit!" Espen brydde seg ikke. Han smilte for seg selv. For ham var ikke tingene søppel. De var fulle av hemmeligheter og muligheter. Og han ville ikke gå glipp av eventyret! Veien de måtte gå var lang og snirklete, gjennom tette skoger og over brusende bekker. Per og Pål klagde for hvert skritt. "Jeg er så sulten!" sutret Pål. Men Espen nynnet, lyttet til fuglesangen, og fant glede i de små tingene. Plutselig hørte Espen en svak piping fra buskene. Han stoppet og lyttet, mens Per og Pål gikk videre. "Kommer du, Askeladden?" ropte Per utålmodig. "Jeg må bare se noe," svarte Espen, og fulgte lyden. Der, under en bregne, lå den lille kråka han hadde sett tidligere. Den var skadet og tørst, ikke død. "Å, stakkars deg!" sa Espen. Han husket grytebiten. Han fylte den med vann fra en dam og holdt den forsiktig opp til kråka, som drakk små slurker. Da den var sterkere, åpnet den nebbet og sa: "Takk, snille gutt! Du har reddet meg. Som takk kan du nå forstå hva alle dyr sier. Lytt godt, så vil du høre skogens hemmeligheter!" Kråka ristet på hodet, og med et lite flaks med den friske vingen, fløy den opp på en gren. "Lykke til på din ferd, Espen!" kvitret den. Espen sto der med åpen munn. Han hadde fått en magisk gave! Han tok snart igjen Per og Pål, som satt ved en bekk og klaget over at det ikke var fisk. Espen hørte musa under en stein hviske til en maur: "Å, jeg skulle ønske jeg kunne krysse bekken! Så mange deilige bær på den andre siden!" Espen smilte. Han forsto dem! Han husket den krokete pilekvisten han hadde funnet. Han holdt den over bekken, og nesten som ved magi, begynte den å vokse! Den strakte seg helt over, og la seg som en liten bro. Musa, mauren, og en liten skognisse, som hadde grått fordi han ikke kom seg over, jublet! "Takk, Espen!" sa nissen spinkelt. "Som takk skal du få denne lille, utskårne pipen. Spill en vakker melodi, og alle dyr vil komme for å hjelpe deg." Espen takket nissen varmt. Per og Pål hadde sett på med store øyne. "Hva gjorde du nå, Askeladden?" spurte Per. "Jeg bare lånte pilekvisten min," svarte Espen, og plukket opp broen, som igjen ble til en enkel kvist. Solen gikk ned, og det ble kjølig. Brødrene frøs og klaget. "Jeg er så kald og trøtt," klaget Pål. Espen husket den lille kluten han hadde fått. Den kunne rense og varme opp. Han tok den frem, og til brødrenes forbløffelse, begynte den å gløde svakt og utstrålte behagelig varme. Så så Espen en kanin som strevde med å grave seg ned. "Jeg skulle så gjerne grave et dypere hull for vinteren," sa kaninen trist, "men potene mine er så svake." Espen husket grytebiten sin igjen. Han bøyde seg ned, og brukte den som en liten spade for å hjelpe kaninen å grave. Kaninen var så takknemlig! "Tusen takk, Espen!" sa den, "Som takk skal du få denne lykkesteinen. Den vil alltid vise deg veien til det som er rett og sant." Espen puttet den lille, glatte steinen i lommen. Med lommene fulle av magiske gaver og hjertet fullt av glede, fortsatte Espen og brødrene mot kongens slott. Per og Pål visste fortsatt ikke hva som foregikk, men Espen var nå mer enn klar for kongens utfordring. Han hadde møtt magien i verden, og verden hadde møtt Espen Askeladden. Hva ventet dem nå?
Kongens Sal og Askeladdens Triumf
Og der, etter en lang og spennende reise, sto de endelig! Kongens store, flotte slott tårnet seg opp foran dem, med høye tårn og flagg som vaiet i vinden. Slottsporten var bred, og innenfor kunne de høre latter og musikk. Per og Pål strøk seg på klærne og prøvde å se så viktige ut som mulig. Espen, han bare smilte sitt lune smil, med lommene fulle av hemmeligheter. De ble vist inn i kongens store sal. Å, for en sal det var! Høyt under taket, med glitrende lysekroner og lange bord fulle av deilige retter. Men midt i salen, på en stor trone, satt kongen selv. Han var en streng, men rettferdig mann, med et langt skjegg og en krone som skinte. Ved siden av ham satt prinsessen, nydelig som en blomst, men også litt trist, for hun visste at hun måtte gifte seg med den som vant kongens utfordring. Kongen reiste seg. "Velkommen, mine herrer," sa han med en dyp stemme. "Jeg har en utfordring til dere. Den som kan bevise at han er den klokeste og mest ressurssterke, den som kan overraske meg med noe helt spesielt, skal få prinsessen og halve kongeriket!" Per, som alltid var først ute, steg frem. "Jeg har funnet det beste spadetak i verden, Deres Majestet!" sa han og viste frem spaden sin. Kongen kikket på spaden, rynket pannen. "En spade, sier du? Vel, den kan grave, ja. Men overraske meg? Ikke helt." Per måtte tusle skuffet tilbake. Så var det Påls tur. Han svelget hardt. "Og jeg, Deres Majestet, har funnet verdens beste øksehogg!" Han svingte øksen sin. Kongen så på øksen. "Den ser solid ut, Pål. Og den kan hugge ved. Men overraske meg med noe helt spesielt?" Kongen ristet sakte på hodet. "Nei, dessverre." Pål ble også lang i masken. Nå sto bare Espen igjen. Per og Pål fniste litt. "Hva skal vel han ha funnet?" hvisket de. "En grankvist? En stein?" Espen Askeladd, derimot, smilte. Han gikk rolig frem mot kongen. "Jeg har kanskje ikke funnet en spade eller en øks, Deres Majestet," sa Espen. "Men jeg har funnet ting som er litt mer... spesielle." Han tok frem tøykniven sin. "Denne kniven, Deres Majestet," sa Espen, "kan skjære kjøtt helt av seg selv! Se!" Og vips! Kniven begynte å skjære tynne, deilige skiver av en stek på bordet, helt uten at noen holdt den. Alle i salen gispet. Kongen løftet et øyenbryn. "Det var da utrolig!" Men Espen var ikke ferdig. "Og her," sa han, og tok frem duken sin. "Denne duken kan trylle frem den deiligste mat! Duk deg, duk!" Og med et, dukket det opp deilig, varm mat på duken: stekte poteter, saftige pølser, grønnsaker i alle farger og en stor, deilig kake til dessert! Salen fyltes med en fantastisk lukt. Folk glemte å spise, de bare stirret. Per og Pål sto med åpen munn. De skjønte ingen ting. "Og til slutt," sa Espen, og smilte bredere enn noensinne, "har jeg en liten venn som kan gjøre noe helt spesielt for kongeriket." Han tok frem det lille værlammet. Værlammet blunket med øynene. "Værlam, værlam, gi oss penger!" sa Espen. Og du kan tro det! Ut av værlammets munn begynte det å spytte gullmynter! En, to, tre, fire – snart var gulvet dekket av skinnende gull! Kongen hoppet nesten ut av tronen sin. "Fantastisk! Utrolig! Jeg har aldri sett noe lignende! Espen Askeladd, du har virkelig overgått alle forventninger! Du er den klokeste, den mest ressurssterke, og du har overrasket meg mer enn noen gang!" Prinsessen klappet i hendene, for nå visste hun at hun skulle få en klok og god mann. Hun smilte til Espen, og Espen smilte tilbake. Kongen slo i bordet. "Espen Askeladd, du skal få prinsessen og halve kongeriket! Og vi skal ha en fest som aldri før!" Og slik ble det. Espen Askeladd, han som Per og Pål hadde ledd av, ble prins. Han giftet seg med den vakre prinsessen, og de levde lykkelig i alle sine dager. Per og Pål, de måtte dra hjem igjen, og de skjønte aldri helt hvordan Espen hadde klart det. Men Espen, han visste at det var de små tingene, de som ingen andre så, som kunne være de aller viktigste. Og med et åpent hjerte og en god porsjon nysgjerrighet, kunne man finne magi overalt. Han var en klok konge, og han brukte sine magiske gaver til å gjøre kongeriket til et enda bedre sted for alle. Han husket alltid værlammet, duken og kniven, og de hjalp ham å regjere med visdom og sjenerøsitet. Kongeriket blomstret under Espens styre, og folk snakket lenge om den dagen Espen Askeladd overrasket kongen med sine fantastiske funn. Han lærte dem at selv den minste kan utrette de største ting, hvis man bare ser med hjertet og tør å tro på det umulige.
Avslutning
Og med den viktige lærdommen fra Espen Askeladd, takker vi for eventyret i dag. Tusen takk for at du lyttet og var med oss på denne spennende reisen! Håper du koste deg like mye som vi gjorde. Kanskje har du en egen historie du vil fortelle? Eller et helt nytt eventyr du drømmer om og kan skape selv? La Sonacasts vite hva du synes, så kan vi utforske enda flere magiske verdener sammen. Ha en fantastisk, eventyrlig dag!
