Historie
De sju foler
15 min7-9 år
Dette er begynnelsen av historien. Hele historien spilles i Sonacast-appen.
Historien
Introduksjon
Har du noen gang drømt om å møte magiske dyr, eller kanskje en rampete troll? I dag skal vi reise til et eventyrland hvor alt er mulig! Bli med når vi følger en modig gutt som møter en farlig troll, og som med litt hjelp fra syv helt spesielle føll, må overliste trollet for å finne sin egen lykke. Dette er historien om "De sju foler" – et spennende norsk folkeeventyr fullt av magi og hemmeligheter. Er du klar for et eventyr?
Gutten og Trollgården
Jo, det var en gang en liten gutt som het Espen. Han var en snill og flink gutt, men familien hans hadde ikke så mye. En dag bestemte han seg for å dra ut i verden for å finne arbeid. Han vandret langt, over fjell og gjennom dype skoger, helt til han kom til et sted hvor trærne var krokete og himmelen alltid så litt grå ut. Der, midt i en mørk dal, lå en stor og skummel gård. Det var Trollgården! Ut kom det en diger troll, med et ansikt fullt av vorter og øyne som glødet rødt. Trollt brummet dypt, 'Hva vil du, gutt? Er du sterk nok til å arbeide for meg?' Espen var modig, selv om hjertet hans dunket hardt. 'Ja,' svarte han, 'jeg vil gjerne arbeide!' Trollt gliste, og sa at Espen måtte gjete syv føll for ham. Men disse var ingen vanlige føll, oh nei! Trollt advarte Espen: 'Om et eneste føll forsvinner, ja da skal det gå deg ille!'
De Sju Magiske Føllene
Espen svelget tungt. Syv føll? Det hørtes jo enkelt ut! Men Trollt gliste på en måte som fikk hårene på armene til å reise seg. Da Trollt viste ham føllene, skjønte Espen hvorfor. De var ikke vanlige føll, nei! Å, du store allpakke! Ett av dem var så blankt som et nypolert speil, et annet glitret som tusen diamanter, og det tredje var som om det var laget av myke, hvite skyer. Et fjerde hadde pels som natten selv, med stjerner drysset over seg. Og de tre siste? De var regnbuefargede, med manker som flagret i alle verdens farger. Disse føllene var virkelig magiske! Han hadde aldri sett noe lignende. Hvert føll var som en liten bit av et eventyr. De var mer lekne enn noen katter Espen hadde møtt, og smarte som rever! I det ene øyeblikket galopperte de lett over engen, i det neste forsvant de sporløst. Ett kunne hoppe så høyt at det nesten rørte skyene, et annet løp så fort at det bare ble en uskarp flekk i luften, og et tredje kunne plutselig forandre seg til en liten bekk som rant over steinene. Espen sprang og sprang, ropte og plystret, men det var som om de sju føllene lekte gjemsel med ham. Dagen gikk, og Espen ble mer og mer sliten. Han prøvde å samle dem, men så snart han hadde fått tak i ett, smatt et annet unna. «Kom hit, da!» ropte han ut i fortvilelse. Solen begynte å senke seg, og skyggene ble lengre. Snart ville Trollt komme for å se om alle føllene var der. Og hva om ett av dem hadde forsvunnet for godt? Da ville det gå Espen ille, akkurat som Trollt hadde sagt. Han måtte tenke, og det fort! Han måtte finne en måte å holde styr på de magiske føllene før mørket falt på.
Flukten fra Trollslottet
Espen visste at han måtte handle, og det raskt! Trollt var en mektig og skummel troll, som ville straffe ham hvis føllene forsvant. Espen så på de syv små, magiske føllene som glitret i kveldslyset. Hvordan skulle han holde dem trygge? Han måtte tenke smartere enn et troll. "Føll," sa Espen, og bøyde seg ned. "Jeg tror vi er i trøbbel. Trollt er sint, og jeg vil at dere skal være frie. Vil dere hjelpe meg å rømme fra dette skumle slottet?" De syv føllene vippet på hodet og så på ham med sine store, kloke øyne. Ett av dem gnikket hodet mot Espens arm. Det føltes som om de forsto ham. "Vi må dra når Trollt sover," hvisket Espen. "Han sover tungt." Plutselig begynte føllene å fnise og trippet på hovene. Det lyseste føllet hvisket noe inn i Espens øre, ikke med ord, men som en varm vind med bilder og tanker. Espen forsto! Føllene kunne forvandle seg! Det var den perfekte planen! Om natten, da Trollt lå og snorket så hele Trollslottet ristet, snek Espen seg ut med føllene. De var så stille som mus. De trippet ut porten, over broen, og ut i den mørke trollskogen. Månen skinte svakt. De løp og løp. Frisk luft fylte lungene hans, og en følelse av frihet spredte seg. Men han visste at de ikke var trygge ennå. Trollt hadde en magisk sans for sine eiendeler. Plutselig hørte de et forferdelig brøl bak seg. "HVOR ER MINE FØLL?!" Det var Trollt! Han var rasende! Brølet hans fikk trærne til å skjelve. Han kom stormende etter dem. "Raskt, føll!" ropte Espen. "Vi må gjemme oss!" Føllene visste akkurat hva de skulle gjøre. I et magisk øyeblikk forvandlet de seg. Ett ble en liten blomst, et annet en vakker stein, et tredje en bitteliten fisk i en bekk. Ett ble en sommerfugl, et annet en liten, grønn frosk under et blad. De to siste ble to små epler. Espen plukket opp eplene, la dem i lommen, og gjemte seg bak en stor mosete stein. Trollt kom dundrende forbi, øynene hans glødde rødt. Han speidet rundt seg, snuste i luften, men så ingenting. "Hvor har de tatt veien, de små luringene?!" brummet han. Han trampet videre, og til slutt forsvant han ut av syne. Espen ventet til det var helt stille. "Kom frem, føll!" hvisket han. Og ett etter ett kom de syv føllene tilbake til sin opprinnelige form. De ristet på manene sine, glade for å være seg selv igjen. "Det var nære på!" sa Espen. "Men vi kan ikke stoppe nå. Trollt vil lete etter oss overalt." De fortsatte å løpe gjennom skogen. Men utpå morgenkvisten, da solen tittet frem, hørte de Trollt igjen! Denne gangen hadde han med seg en stor, svart hund som kunne lukte alt! "Å nei!" ropte Espen. "En hund! Den vil finne oss uansett hva vi forvandler oss til!" Men føllene var smarte. Igjen fikk det med de lyseste manene en idé. Raskt forvandlet de seg. Ett føll ble en liten, hvit due som fløy opp. Et annet en liten, skinnende perle som trillet ned i en bekk. Et tredje en tynn, usynlig vind. Et fjerde en liten sky, et femte en dråpe dugg, og de to siste ble to små gullkorn i sanden. Espen fant gullkornene, og forvandlet seg til en liten, mørk skygge under et tre. Trollt og hunden hans kom rett mot dem. Hunden snuste og gneldret. "De er her!" brølte Trollt. Hunden gravde i sanden der gullkornene lå, men Trollt sa, "Slutt! Det er bare sand! De kan ikke være her! De er borte for alltid!" Han var så sint at han stampet i bakken. Trollt og hunden ga opp. De snudde og gikk tilbake mot Trollslottet. Igjen ventet Espen til all fare var over. Han kom frem fra skyggen, og de syv føllene kom tilbake til sin sanne form. De hoppet og sprettet, glade for å ha lurt Trollt to ganger! "Vi klarte det!" jublet Espen. "Vi er fri!" Men hvor skulle de nå? De var langt borte fra Trollslottet, men også alene i den store, ukjente verden. Hva ville skje med dem nå? Han så utover landskapet. Der, langt i det fjerne, skimtet han noe som glitret i solen...
Prinsessen og Gullharpen
Der, langt i det fjerne, skimtet han noe som glitret i solen. Høye tårn strakte seg mot himmelen, med glitrende tak av gull. Det måtte være et slott! Et ekte, vakkert kongeslott! Gutten og de sju føllene pustet lettet ut. Kanskje kunne de finne trygghet der. De trasket videre, det ene føllet etter det andre, med gutten i spissen, helt til de store, tunge portene. En ung prinsesse sto ved vinduet, med øyne blå som himmelen. Hun elsket alt som var lite og mykt, og da hun så gutten og de sju vakre, men slitne føllene, fyltes hjertet hennes med varme. Hun skyndte seg ned og åpnet portene. 'Kom inn, lille venn!' sa hun med en stemme så mild som en vårbris. 'Dere ser så slitne ut. Hvem er dere?' Gutten fortalte om trollet og hvordan han hadde reddet føllene. Prinsessen lyttet fascinert. 'Dere skal få bo her,' sa hun. 'Mitt slott er deres slott!' Prinsessen hadde en dyrebar skatt – en gullharpe! Ikke en vanlig harpe; når hun spilte, fyltes slottet med musikk som fikk alle til å glemme sorg. Gullharpen var hennes dyrebarste skatt. Men gleden varte ikke lenge. En dag, dukket trollet opp igjen, i skinnende rustning og med et skummelt smil. Han hadde funnet dem! 'Jeg er kommet for å hente prinsessen!' brølte han. 'Hun skal bli min brud! Og de sju føllene er også mine!' Kongen, prinsessens far, var klok. Han kunne ikke kjempe mot trollet alene, men ville ikke gi bort sin datter. 'Jeg har en betingelse!' sa kongen. 'Hvis denne gutten kan vokte gullharpen i tre netter uten å sovne, da skal prinsessen være fri, og du aldri mer plage oss! Men hvis han sovner, da blir prinsessen din, og gutten din tjener for alltid!' Trollet lo en stygg latter. 'Det er en lett match!' brummet han. 'Ingen menneskebarn kan holde seg våken i tre netter!' Gutten ble redd. Tre netter uten søvn? Det virket umulig! Men da så han på føllene, som sto tett rundt ham, med øyne fulle av tillit. Han visste han ikke var alene. 'Jeg skal gjøre det!' sa han modig. 'Jeg skal vokte gullharpen!' Den første natten kom. Gutten satt foran gullharpen, som skinte som en liten sol. Han var så trøtt. Øynene føltes tunge som bly. Han nikket med hodet, like før han sovnet... Men plutselig, kom det minste føllet, det med regnbuemanken. Det la sitt hode på fanget hans og gned seg mot kinnet. 'Ikke sov, gutten min,' hvisket det. 'Tenk på prinsessen, og friheten vår! Vi er her med deg!' Føllet begynte å nynne en melodi, og fra manken falt glitrende stjernestøv som kilte gutten på nesen. Vips, så var han våken igjen! Han smilte. 'Takk, lille venn,' sa han. Slik gikk den første natten. Han hadde holdt seg våken! Den andre natten var enda vanskeligere. Trollet hadde sendt ut søvndyssende ånder, som sirklet rundt slottet og prøvde å lokke gutten i søvn med hviskende stemmer og søte drømmer. Gutten kjempet med alle krefter. Han gned seg i øynene, klyp seg i armen, men søvnen var en klebrig edderkopp. Plutselig, kom de tre neste føllene frem – den med vingene, den med manken av flammer, og den med føtter raske som vinden. De begynte å løpe stille i rommet, og vifte med vinger, manker og halehår. En lett, magisk bris fylte rommet, og med seg bar den duften av friske blomster og lyden av latter. Gutten lo. Han følte seg full av energi! Han strålte. 'Dere er de beste vennene!' hvisket han. Den andre natten var også vunnet. Så kom den tredje og siste natten. Dette var den viktigste natten. Trollet var rasende og brukte sitt aller sterkeste sovemiddel. En tung, svart tåke snek seg inn gjennom vinduene, og med den kom en dyp stillhet som sugde all energi ut av rommet. Gutten kjempet tappert, men kjente kroppen glippe. Han var bare sekunder fra å sovne... Men da, sprang de tre siste føllene frem – den med øyne som edelstener, den med et horn av is, og den aller største, den med hoven av gull. De samlet seg rundt gullharpen. Edelsteinsføllet sendte ut små, glitrende lysstråler. Ishornføllet pustet ut en kjølig, forfriskende luft. Og gullføllet, stampet lett med sin gullhov i gulvet. Hver gang det stampet, lød det som en bitteliten, klar bjelleklang, og ut fra hoven kom sprudlende bobler av gyllen energi som traff gutten og vekket ham til live! Gutten rykket til. Han var våken! Helt våken! Han så på føllene, og tårene trillet nedover kinnene. 'Dere har reddet meg,' hvisket han. 'Dere har reddet oss alle!' Morgenen kom. Solen brøt frem og fylte rommet med varme stråler. Gutten satt der, trøtt, men våken, med gullharpen trygt ved sin side. Kongen og prinsessen kom inn, og da de så gutten, brøt de ut i jubel! Trollet, som hadde ventet utenfor, så solen stige og skjønte han hadde tapt. Med et rasende brøl forsvant han i den mørke skogen. Prinsessen omfavnet gutten. 'Du er vår helt!' sa hun. 'Nå er jeg trygg, takket være deg og dine magiske venner.' Kongen klappet gutten på hodet. 'Du har vist et mot som er større enn noen jeg har sett. Du og føllene skal alltid være velkomne her på slottet.' Gutten og føllene smilte til hverandre. De hadde funnet et trygt sted, og de hadde vunnet en viktig seier. Men de visste også at historien om trollet kanskje ikke var helt over. Ville trollet komme tilbake?
Avslutning
Ville trollet komme tilbake? Kanskje du kan forestille deg hva som skjedde videre i din egen fantasi? Eller finne på et helt nytt, spennende eventyr akkurat nå! Tusen takk for at du lyttet til 'De sju foler'. Vi håper du har hatt en kjempefin stund med oss. Hvis du har noen tanker eller gode ideer, så fortell gjerne Sonacasts om dem. Vi elsker å høre hva du tenker! Ha en magisk dag videre, og på gjensyn!
