Historie
Ali Baba og de førti røverne
15 min7-9 år
Dette er begynnelsen av historien. Hele historien spilles i Sonacast-appen.
Historien
Velkommen til Ali Babas verden
Har du noen gang drømt om et hemmelig sted fullt av glitrende skatter? I dag skal vi reise til et varmt land langt borte, hvor en fattig vedhugger oppdager en magisk hule. Tenk deg en hule som åpner seg med bare to spesielle ord! Bli med oss på et eventyr fylt med spenning, listige røvere, og en modig helt. Dette er historien om Ali Baba og de førti røverne. Er du klar til å høre hvordan han overliste dem alle?
Den magiske hulen
Ali Baba var en fattig vedhugger som bodde i en liten landsby. En dag, mens han hugget ved i skogen, hørte han noen lyder. Han gjemte seg bak en stor busk og kikket forsiktig frem. Hva så han? Jo, førti røvere på store, brune hester! De sto foran en fjellvegg. Lederen deres ropte med høy stemme: "Sesam, Sesam, lukk deg opp!" Og vips, så åpnet fjellveggen seg og viste en hemmelig hule! Tenk det! Etter at røverne var inne, ropte lederen igjen: "Sesam, Sesam, lukk deg igjen!" Og hulen lukket seg like raskt som den åpnet. Ali Baba var så overrasket! Han ventet til røverne hadde reist sin vei. Så klatret han forsiktig frem, og med et lite hjerte i brystet, gjentok han de magiske ordene. "Sesam, Sesam, lukk deg opp!"
Kassims grådighet
Og svosj! Da Ali Baba sa de magiske ordene, åpnet den store steinen seg, akkurat som om den var en dør! Inne i hulen var det mørkt først, men så kunne Ali Baba se glitrende ting overalt! Gullmynter, så mange at de lå i hauger som små fjell. Skinnende smykker med diamanter som blinket som små stjerner, og silke i alle regnbuens farger. Tenk det! En hel hule full av skatter! Ali Baba hadde aldri sett noe lignende i hele sitt liv. Han tok bare en liten pose med gullmynter. Akkurat nok til at familien hans skulle ha det bra en stund. Han ville ikke være grådig. Han visste at lykke ikke bare handlet om gull, men om å ha nok til å klare seg. Så lukket han hulen med de magiske ordene: 'Sesam, lukk deg!' Og steinen rullet stille på plass igjen, som om ingenting hadde skjedd. Ali Baba skyndte seg hjem, med posen full av gull klirrende lett i hånden. Han delte skatten med sin kone og barna sine. De trengte aldri mer å sulte, og Ali Baba var en lykkelig mann. Men han hadde en bror som het Kassim. Kassim var rik, men likevel aldri fornøyd. Han ville alltid ha mer, mer, mer! Da Kassim så Ali Babas nye rikdom, ble han mistenksom. 'Hvor har du fått alt dette gullet fra?' krevde han å vite. Ali Baba fortalte ham motvillig om den magiske hulen og de hemmelige ordene. Kassims øyne glitret av grådighet. Han drømte om å eie alle skattene selv. Han ville ikke vente! Dagen etter, før solen i det hele tatt hadde stått opp, tok Kassim med seg ti esler, fulle av tomme sekker, og red i all hast ut til hulen. Han skulle bli den rikeste mannen i hele verden!
Røvernes hevnlyst
Kassim red raskt ut til hulen. Han ropte: "Sesam, åpne deg!" Steinen rullet til side. Øynene hans ble store – inne var det mer gull og glitrende diamanter enn han hadde forestilt seg! Store tønner med gullmynter, kister stablet til taket med skinnende smykker, og silketøy i alle regnbuens nyanser. "Åååh, fantastisk!" ropte Kassim. Han kastet seg over skattene og fylte sekkene sine med gull og edelstener. Han lo og drømte om all luksusen han skulle kjøpe. Tiden fløy. Da sekkene var fulle, ville han ut. Han ropte: "Sesam, lukk deg!" Ingenting skjedde. Steinen sto åpen. Han prøvde igjen, litt høyere, men fortsatt ingen respons. Hjertet hans begynte å banke raskere. Han skjønte han hadde glemt de magiske ordene! Han prøvde andre navn, desperat og forvirret: "Bygg, lukk deg! Hvete, lukk deg!" Ingen virket. Han var fanget! Kassim begynte å gråte og riste. Han hørte plutselig en lyd utenfor: trommende hover og hissige stemmer. "Å nei!" hvisket Kassim, og han presset seg sammen bak en haug med tepper. Det var røverne! De la straks merke til de ti eslene utenfor hulen og skjønte at noe var galt. "Hva i all verden er dette?" mumlet røvernes leder, en skummel mann med arr over øyet. "Noen har funnet hulen vår! Og tatt våre skatter!" Røverne stormet inn og fant Kassim, skjelvende. De var rasende. Kassims grådighet hadde kostet ham livet. Røverne samlet seg rundt et bål. "Dette er alvorlig," sa lederen, truende. "Noen vet om hulen vår. Den personen må dø!" De la en lumsk plan om å sende en spion til byen for å finne ut hvem som visste hemmeligheten deres. En farefull jakt skulle begynne. Imens begynte Ali Baba å bli urolig. Kassim skulle vært hjemme for lenge siden. Han tenkte: "Kanskje Kassim har glemt de magiske ordene? Kanskje han er i trøbbel?" Ali Baba visste hvor grådig Kassim kunne være. Ali Baba bestemte seg for å ri ut til hulen selv. Hjertet hans banket hardt da han nærmet seg. Han ropte "Sesam, åpne deg!", og steinen rullet til side. Og der, inne i hulen, fant han broren sin. Ali Baba ble fryktelig lei seg. Han måtte handle raskt og smart. Han kunne ikke la noen vite hva som hadde skjedd. Ali Baba lastet forsiktig brorens kropp på et esel. Så fylte han sekker med gull og skatter, så det så ut som om Kassim hadde vært på en lang, vellykket handletur. Da han kom hjem, fortalte han den triste nyheten til sin kone og til den kloke tjenestepiken Morgiana. Morgiana var en veldig smart og modig ung kvinne. "Vi må være forsiktige," sa Morgiana. "Vi må sørge for at ingen får vite om dette. Hvis røverne finner ut at det var Ali Baba som visste om hulen, vil de komme etter oss. Vi må beskytte deg og familien din." Morgiana hadde en god plan. Hun gikk til skomakeren, fortalte ham at Kassim var syk, og ba ham sy sammen Kassims kropp i all hemmelighet om natten, med bind for øynene hans, så han ikke visste hvor han var eller hva han gjorde. Slik gjorde de det. Ingen i byen mistenkte noe forferdelig hadde skjedd med den rike Kassim. Men de visste ikke at røverne allerede var på sporet. De visste ikke at en listig røver var på vei til byen. Spenningen steg, og fare lurte rundt hvert hjørne.
Morgianas kløkt
Og jammen lurte det fare! Snart etter den skjebnesvangre dagen for Kassim, kom det en fremmed mann inn i byen. Han kledde seg ikke som en røver, men som en vanlig handelsmann, med et lurt blikk og en mørk kappe. Denne mannen var ingen ringere enn røverhøvdingens mest listige spion. Han hadde fått i oppdrag å finne ut hvem som hadde oppdaget røvernes hemmelighet og stjålet skattene deres. Han lette og lette, spionerte og spurte, helt til han fant ut at det var Kassims bror, Ali Baba, som bodde i et fint hus litt utenfor sentrum. Å, så glad han ble! Han hadde funnet synderen! For å være sikker på at han ikke skulle glemme huset, tok han frem et stykke kritt og tegnet et hemmelig tegn på Ali Babas dør. En stor, hvit X. Deretter skyndte han seg tilbake til hulen for å fortelle høvdingen den glade nyheten. Men det han ikke visste, var at Ali Babas tjenestepike, Morgiana, var en svært smart og oppmerksom jente. Hun var ute for å hente vann da hun la merke til den fremmede mannen som tegnet på døren. Hva var vel dette for noe? Et merke på døren deres? Det syntes hun var veldig merkelig. Morgiana var ikke en jente som satt og grublet lenge. Hun handlet! Hun sprang inn i huset, fant et stykke kritt som lignet på det den fremmede hadde brukt, og tegnet nøyaktig det samme merket på *alle* de andre dørene i gaten! På den måten ville ingen vite hvilket hus som var Ali Babas. Da røverne kom tilbake med høvdingen for å ta Ali Baba, ble de så forvirret! De så X-er på alle dørene! "Hvilket hus er det riktige?" ropte høvdingen, rasende. Spionen ble straffet, og høvdingen sendte ut en ny røver for å finne Ali Babas hus. Denne gangen var røveren enda mer utspekulert. Han tegnet et lite, rødt triangel på døren til Ali Baba, og denne gangen trodde han at han hadde lurt alle. Men igjen var Morgiana ute og så hva som skjedde. "Et rødt triangel," mumlet hun til seg selv. Hun sprang inn, fant rødt kritt, og tegnet røde triangler på alle de andre husene i gaten. Da røverhøvdingen kom tilbake med sine menn, ble han enda mer rasende! "Dette er umulig!" brølte han. "Noen leker med oss! Men jeg skal finne ut hvem det er!" Høvdingen bestemte seg for å ta saken i egne hender. Han ville ikke sende flere menn. Han ville gjøre det selv. Høvdingen klekket ut en veldig utspekulert plan. Han dro til basaren og kjøpte mange, mange store oljekrukker. Noen av dem fylte han med olje, men i trettifem av krukkene gjemte han sine aller modigste og mest listige røvere! Hver av dem hadde en kniv klar, og de ventet på et signal fra høvdingen. Høvdingen kledde seg ut som en vanlig oljehandler og kjørte vognen med alle krukkene mot Ali Babas hus. Det var sent på kvelden da høvdingen kom frem til Ali Babas hus. Han banket på døren og sa: "Unnskyld, herre, jeg er en oljehandler på vei til markedet. Jeg er så sliten og vil så gjerne hvile ut for natten. Kan jeg få lov til å overnatte her med mine oljekrukker?" Ali Baba, som var en snill og gjestfri mann, sa med en gang: "Selvfølgelig, min venn! Kom inn! Du er hjertelig velkommen. Og dine oljekrukker kan stå trygt i bakgården." Ali Baba visste jo ikke at dette var den listige røverhøvdingen, og at hver krukke gjemte en farlig fiende! Mens Ali Baba og røverhøvdingen spiste middag sammen, gikk Morgiana ut i bakgården for å hente litt olje til lampen. Hun trengte mer lys for å rydde opp etter middagen. Da hun nærmet seg krukkene, hørte hun en liten lyd. En hoste. Fra en av krukkene! "Hva er dette?" tenkte hun. Det var da hun hørte en stemme viske fra en annen krukke: "Er det på tide, høvding?" Morgiana skjønte med en gang hva som foregikk! Dette var ingen vanlige oljekrukker! Dette var røverne! De var kommet for å drepe Ali Baba! Morgianas hjerte banket hardt, men hun beholdt hodet kaldt. Hun visste at hun måtte handle raskt og smart for å redde Ali Baba. Hun snek seg stille tilbake til kjøkkenet. Der var det en stor gryte med vann som Ali Baba hadde brukt til å vaske seg. Vannet var varmt, og Morgiana fikk en idé. En veldig modig og smart idé! Hun begynte å koke vannet helt opp, så det boblet og dampet. Deretter tok hun en stor øse og begynte forsiktig å helle det kokende vannet ned i *hver eneste* av oljekrukkene hvor røverne gjemte seg. Hver røver som gjemte seg i krukkene, ble så overrasket og skremt av det varme vannet at de ikke klarte å komme seg ut. De ga fra seg små lyder, men ingen turte å lage for mye bråk i frykt for å avsløre planen for høvdingen. En etter en ble de beseiret av Morgianas kløkt og mot. Da Morgiana var ferdig, var det helt stille i bakgården. Hun hadde reddet Ali Baba! Helt alene. Neste morgen var røverhøvdingen klar for å gi signalet. Han gikk ut i bakgården, forventet å se sine menn komme ut av krukkene klare til kamp. Men det var helt stille. Han ropte: "Er dere klare?" Ingen svar. Han løftet lokket på en av krukkene, og hva så han? Bare stillhet. Og så løftet han lokket på en til. Og enda en. Han forsto det ikke. Hva hadde skjedd? Morgiana kom ut i bakgården. "God morgen, herre," sa hun rolig. "Jeg tror dine oljekrukker ikke er helt som du forventet." Røverhøvdingen så på henne, og i øynene hennes så han en jente som var mye smartere enn han selv. Han skjønte at planen hans var avslørt, og at han var fanget. Han forsøkte å flykte, men Ali Baba og hans tjenere, som nå var varslet av Morgiana, tok ham til fange. Ali Baba var så takknemlig og glad! Han klemte Morgiana hardt. "Du har reddet meg, Morgiana! Du er den smarteste og modigste jenta jeg kjenner!" Han ga henne mange gaver og lovet at hun aldri skulle mangle noe. Men var historien over? Hadde Ali Baba og Morgiana endelig fått fred? Kanskje ikke helt ennå. En fare var borte, men en annen lurte kanskje fortsatt i skyggene.
Takk for at du lyttet
Takk for at du lyttet til historien om Ali Baba og de førti røverne. Håper du likte eventyret! Kanskje du kan tegne det du så for deg, eller finne på et helt nytt kapittel? Fortell gjerne Sonacasts hva du synes, vi elsker å høre fra dere. Vi håper du har hatt det gøy med oss. Husk, det finnes alltid nye historier som venter på å bli fortalt. Ha en magisk dag, og drøm stort!
